Er du på utkikk etter ny lampe til stuen, kjøkkenet, badet, soverommet eller et annet værelse? Da bør du ta en kikk på denne guiden! Vi skal her se nærmere på hvordan du velger riktig temperatur på lyskilden. Det å velge riktig lampe er alfa og omega for å oppnå ønsket atmosfære i boligens ulike rom. Med kaldt lys blir stuen fort ugjestmild og kald, mens for varmt lys kan gi hele rommet et nesten rødlig utseende.
Kelvin – beskriver lysets temperatur
Når du skal finne riktig lyskilde, bør du blant annet se nærmere på kelvin, forkortet K. Dette er en temeperaturskala som blir benyttet når vi snakker om lyskilder. Det er vanlig å skille mellom begreper som kaldhvit, hvit og varmhvit når vi snakker om lys. Det er imidlertid mer presist å snakke om kelvin, da det kan være individuelt hvordan en oppfatter lysets temperatur.
Det kan være stor forskjell fra en kelvin-verdi til en annen, spesielt når vi befinner oss i lysets nedre kelvinskala. Det betyr at 2 800 K og 2 700 K kan se nokså ulike ut temperaturmessig.
Dimming og temperatur
Før i tiden kunne en forholde seg til halogenpærer, glødepærer og lysrør. Da var det nokså enkelt å vurdere fargetemperaturen på lyset. I dag finnes det imidlertid et større utvalg av lyspærer, som LED. Om du kjøper en LED-pære av høy kvalitet med 2 700 K, vil du se at lysets farge ikke endrer seg når du dimmer – kun lysstyrken. Dette er kanskje den største forskjellen mellom LED og halogen. Mange foretrekker at lyset blir varmere når det dimmes, da dette på naturlig vis simulerer en solnedgang. Det finnes heldigvis LED-lys der både røde og varmhvite dioder blir kombinert. Ved dimming vil ikke de røde og hvite diodene følge identisk dimmekurve, slik at det røde lyset kan dominere ved dimming. Dette kalles gjerne «dim-to-warm».
Varmt eller hvitt lys?
Det er lettere å vite hva slags temperatur du ønsker på lyskilden din dersom du har noe å sammenligne med. Dagslyset på en overskyet dag ligger på omkring 6 500 K, noe som er et svært kaldt lys. På arbeidsplasser, butikker og lignende, er det vanlig å benytte lyskilder på rundt 3 000 K. Dette lyset oppfattes ikke som kaldt når det sees alene. En god, gammeldags glødepære har omtrent 2 700 K, mens en typisk halogenpære kan ha rundt 2 900 K. Ved dimming kan disse lysene få en varmere farge, f.eks. 1 800 K.
- 1 500 K: Levende lys (veldig varmt)
- Vedlyspære: 3 000 K
- Solnedgang/soloppgang: 3 500 K
- Vedlysstoffrør: 4 000 K
- Blits: 5 500 K
- Sol om ettermiddagen: 5 500 K
- Sol midt på dagen: 6 000 K
- Lettere overskyet vær: 7 000 K
- Skygge: 8 000 K
- Svært overskyet vær: 9 000 K (veldig kaldt)
Fordeler med varmt og kaldt lys
Grunnen til at spesielt butikker velger kaldt lys, er at fargegjengivelsen blir mer korrekt i kaldt lystemperatur. Dette er også bedre arbeidslys, da det ligner mer på dagslys. Dagslys gjør at du våkner, noe som er fordelaktig på en arbeidsplass. Sånn sett er kald belysning ofte greit å ha enkelte steder i hjemmet også – som for eksempel på et hjemmekontor, i en lesekrok eller over kjøkkenbenken. Det kanskje viktigste er å velge tilsvarende fargetemperatur på lyskilder som finnes i nærheten av hverandre, ellers blir det fort krasj.
Tenk over hva du skal bruke rommet til, og ta utgangspunkt i dette når du skal velge lyskilde. Sjekk gjerne kelvin på lyspærene du allerede har hjemme, slik at du har noe å ta utgangspunkt i når du skal kjøpe nye pærer.